Politikk og løfter.

Har de siste ukene observert kommentarer både i nyheter og på sosiale medier, ang politikernes valgløfter, og enkeltpersoners reaksjoner på disse. Mine umiddelbare tanker om dette er at det ser bedre ut for rusomsorgens fremtid, det bevilges mere penger, åpnes for dyktige private aktører osv. Men slik jeg ser det, det viktigste er at problemet blir satt fokus på, mange mener noe om det, og da blir ikke pasientgruppen tidd ihjel. Så lenge noen mener noe om det, på godt og vondt, blir ikke kampen vår lagt vekk i et arkivskap. Da er det vår plikt å belyse problemet for politikerne, de kan jo ikke ha førstehånds opplysninger om dette så lenge de ikke har vært i situasjonen selv, la oss opplyse de istedet for å kritisere, de er faktisk akkurat startet, de kan ikke fikse 8 år med nedtrapping av rusomsorgen på noen uker. Vi må gi de en sjanse til å lære og forstå hva de skal bevilge penger til, her har vi ett stort ansvar, og en stor oppgave. Synes det er vanskelig å lese kommentarer som: “de kommer vel ikke til å gjøre noe allikevel, det er bare valgflesk”. Ja, det er vi jo vant med, men vi kommer ingen vei med å resignere, vi må sende brev og mailer til politikerne og fortelle de hvor skoen trykker, få de til å innse at dette er ei stor pasientgruppe som har sine rettigheter, at det må skoleres personell som kan se på disse pasientene med nye øyne, med respekt. Det må bli ei faglig utfordring i det å behandle de tilbake til et normalt og verdig liv, vi ser at det er mulig for noen, men det må bli mulig for mange flere. Nå har vi flere dyktige politikere som er engasjert i denne kampen, la oss støtte de istedet for å kritisere de for hva de måtte finne på å gjøre i fremtiden. Men viktigst av alt mine venner, la oss fortelle de om vår kamp, det blir så mye lettere for politikerne å kjempe sammen med oss hvis de får fakta, innspill, forslag og annet fra oss som er midt i kampen. For sammen er vi faktisk dynamitt, og vi gir aldri opp!

Ha ei fin helg mine venner 🙂