Vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv….

Siden sist har jeg tenkt mer og mer på hvordan vi kan forebygge rusmisbruk. Har vært i kontakt med flere foreldre som er i samme situasjon som oss, der enkelte er der vi var for 4 år siden, midt i et kaos av mulige løsninger.Ser med fortvilelse hvordan disse går igjennom det samme som oss, og vet samtidig at dette livet i helvete bare vil fortsette i all framtid, til tross for at det stadig blir flere som finner styrke til å kjempe kampen mot rus.
Forskning sier at rusmisbruk er veldig arvelig, og da behøver det ikke være fra foreldre til barn, men det kan ligge hos andre i slekta. Tenk om dette kunne blitt mere forsket på, slik at vi kanskje kan “luke” ut disse kjente risikofaktorer.
En forsker sier:
“Når forskere har studert alkoholavhengighet gjennom tvillingstudier, studier av adopterte og dyremodeller, så er arveligheten mellom 40 og 60 prosent.

Det vil si at dersom du har en tvilling, og denne tvillingen vokser opp hos andre foreldre enn deg, og så blir avhengig av et rusmiddel, så er sannsynligheten for at det samme vil skje deg mellom 40 og 60 prosent. Selv om dere vokste opp hos forskjellige foreldre”.

Tilfeldigheten spiller også inn hos andre, feks kan en skade som gir store smerter i en periode være nok, der er enkelte leger “flinke” til å pøse på med smertestillende, uten å undersøke om det kan være faktorer som burde tenne en varsellampe, som å se litt på hva som ligger i familien ellers. Disse pasientene blir etter en tid brysomme pasienter som stadig må ha mere medisiner, rett og slett fordi de har blitt avhengige under behandlingen. Dette er slett legearbeid!

Ungdommer med ubehandlet ADHD og andre lignenede tilstander, finner fort ut at de kan selvbehandle seg selv med rusmidler, da veien til legal behandling er for kronglete og vanskelig, utredning innen dette er for mange ikke mulig, da deres primærleger ikke har kunnskaper eller interesse nok til å se tegnene. Kjenner til foreldre som ber om utredning, da de ser at barna deres sliter, enten sosialt, med konsentrasjon eller annet.

Mitt poeng er at vi kunne ha unngått å komme så langt at barna våre blir rusavhengig, med de store konsekvenser dette får for de selv og familien ellers, hvis vi tidlig kunne ha lært oss å se tegn som krever tiltak, kunne ha et helsevesen som straks stiller opp for de som ber om det, og at behandlingsapparatet er der når behovet dukker opp. Dette har kommet til å gitt store samfunnsøkonomiske fordeler. Jeg tror at blant alle rusmisbrukere, eks rusmisbrukere og pårørende finnes det masse kunnskap om hva som kunne vært gode tiltak.
Var nettopp i Oslo og deltok på den 10.nasjonale LAR-konferanse, der det blant annet var tilbakeblikk på rusomsorg, behandlingsmetoder i Norden, gode innlegg fra de forskjellige behandlere/leger innen rus. Vi var ca 600 stk, og vi var to-2-pårørende… Da lurer jeg på hvorfor verdifull erfaring ikke blir vektlagt mere?

Her i Ålesund ser det ut til at erfaringer fra brukergruppen nå blir etterspurt, og forstår det også slik at pårørende skal ses på som ei ressurs i arbeidet fremover. Dette er positivt, og viser dyktigheten blant de som jobber med dette i kommunen vår. Må bare nevne at den personen som har vært leder for rus i kommunen skal gå av nå, takker henne fra hele familien, og håper på like stort engasjemang hos den som tar over.

Dette ble noen refleksjoner rundt det å huske på at selv våre søte fantastiske små barn kan bli til voksne rusmisbrukere, uansett hva vi gir dem i ballast. La oss forsøke å fokusere på forebygging, opplysning, tidlig behandling, og ikke minst aksept for de som faller utenfor vårt dyrebare A4-bilde.
Ha en fin lørdag alle venna 🙂

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Tanker.

Vi er nå så heldige at vi er kommet dit vi er, med masse positive hendelser og personer rundt oss, ser allikevel noen aspekter som jeg mener burde være unødvendige. I vår velferdstat med masse penger i omløp, oljen renner inn, Norge blir lagt merke til/regnet med i det store utland, våre ministrere reiser rundt og gir bort millioner til trengende land, og politikerne slår hverandre på skulderen og er fornøyde med seg selv i sin giverglede- er det noe som mangler i vårt eget land. Ser skoler med mugg, sykehjem uten bad og personell, sykehus med lange lange ventelister, kollektivtrafikk som skrumper inn, men, man må velge sine kamper, og min er som kjent kampen mot rusen.

Bolig er det som står i fokus hos oss for tiden, som vi alle vet kan det å bo dårlig være nok til at helsen svikter på alle måter, man sover dårlig pga inneklima/lyder/usikkerhet, det går utover arbeidsdagen, matlyst og masse annet. De kommunale boligene er utslitte, ingen får motivasjon til å stelle godt med ei leilighet som faller fra hverandre, det er også for få leiligheter i forhold til etterspørsel, og den kommunale pengesekken er slunken. Selv om de som jobber på kommunen  så gjerne vil gi alle et verdig botilbud, kan de ikke trylle, så da er vi igjen tilbake til de bevilgende myndigheter som sitter sentralt. De har nå i sin visdom funnet ut at potten de bevilger til kommunalt startlån, omtrent skal halveres, hvorfor har jeg ikke klart å finne ut, men jeg er på saken… 

Behøver ikke være rakettforsker for å skjønne at gode boforhold gir gode muligheter for rehabilitering, som igjen gir muligheter for jobb, som igjen gir muligheter for å bli en person som kan gi noe tilbake til vårt felles maskineri. Kostnader blir da snudd til inntekter for landet vårt. Kan det være så vanskelig å fatte, i et samfunn som fokuserer veldig på forebyggende arbeide, dette må vi gjøre noe med folkens, stoler på at vår regjering klarer å snu dette, men vi følger med de..

Vi har nå vært på boligjakt ei stund, og ser med gru på hva folk mener de kan leie ut til skyhøy pris. For å nevne noe, en leilighet har ikke eget toalett, dette deles med flere utpå gangen, en annen er fin, men det er ikke tillatt å prate stille etter midnatt, da blir det klage, en annen hadde punkterte vinduer og veranda uten rekkverk i 4 etg! Kunne ha fortsatt med å liste opp hva vi har sett på visningene, men regner med de fleste skjønner. Felles for de alle er prisen, fra 7.500 opp til 15.000 for en leilighet, pluss strøm og annet. Og alle får leid ut, det er kø med folk på visningene, så de som har et krypinn tjener gode penger nå, håper også de klarer å sove godt om natta når de skor seg på andres boligbehov. 

Når det gjelder oss, har vi vært “heldige”, har fått tilbud om å bo i 4 leiligheter de siste to ukene, hadde da et luksusproblem, og måtte velge en. Etter mye om og men, endte han opp i ei fin leilighet, der han sover godt og føler seg trygg, med kjekke huseigere, til en høy pris, men det får så være..

Men prosessen med å skaffe noe permanent har så vidt startet, og også der traff vi ei flott dame som representerte kommunen, nok en gang ser vi hvor heldige vi er som bor nettopp her i Ålesund, der det er vettuge og engasjerte mennesker som jobber i de posisjonene vi har kontakt med, og som har bevilget midler til Prosjekt integrering, der vår kjære Therese hjelper oss med det meste.  Så da er vi i gang, og har et mål langt der fremme, det å kunne kjøpe sitt eget lite krypinn, der man kan pusse og stelle sitt eget hjem 🙂 Neste gang vil jeg fortelle om at vi, via denne bloggen, har kommet i kontakt med mennesker som er i omtrent samme situasjon som vi var for noen år tilbake, kjenner igjen fortvilelsen, søvnløsheten, redselen og alt, håpet er at vi kan dele erfaringer som kan hjelpe litt, det er jo derfor vi skriver om dette. Sammen er vi mye sterkere, og to hoder tenker bedre en ett.

Ha en fin dag alle venna 🙂

Posted in Uncategorized | Tagged | Leave a comment

Rusomsorg, private institusjoner, LAR og politikk

http://www.bergensklinikkene.no/hjem/kjersti-toppe-sp-vil-gjennomga-hele-lar-ordningen/

RIO-rusmisbrukerernes interesseorganisasjon publiserte i dag en artikkel, se linken over. 

Nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite Kjersti Toppe (Sp), som også er lege, har positivt nok sett på dagens LAR-ordning, og funnet ut at den ikke er god nok. Stortinget har svart at dette vil de se på, samt at regjeringen allerede har bevilget mere penger til rusbehandling, som flere behandlingsplasser, bedre rehabilitering, og bedre kvalitet på behandlingen. 

Hipp hurra sier jeg, dette er den regjeringen som nettopp brukte styrking av rusomsorgen som en av sine valgkampfaner, med vekslende holdbarhet i etterkant. Jeg har vært ganske aktiv med å forsvare de, da en snuoperasjon politisk ikke er gjort på en dag, men nå har vi gitt de mange dager, så nå må noe håndfast begynne å skje. Jeg vil (igjen) sende en mail til regjeringen, der jeg vil ha tallene, hvor mange ekstra behandlingsplasser er kommet, er NAV styrket med personer som kan nok om dette til å være kontaktperson for denne gruppen, er den kommunale helsetjenesten styrket for å kunne møte denne gruppen osv.. Har ikke fått noe svar på mine mailer så langt, men jeg er kjent for å være en sta person, så de blir nok ikke kvitt meg så lett 😉

Jeg har også på min vei, med fortvilelse, sett at det er enkelte “behandlingssteder” som i sin iver etter å få tilskudd og private gaver, setter andre behandlingsformer i dårlig lys, kunne her ha nevnt navn, men da hadde jeg jo falt i samme gropen som de, og da har jeg tapt mener jeg. Hvordan i huleste skal vi kunne forlange respekt og forståelse, når vi som er med i denne gruppen med rusmisbrukere og deres familier/venner/støttepersoner, ikke kan være profesjonelle nok til å godta at det er målet som teller, ikke alltid veien dit, for disse veiene er mange. Hvis vi er uenige innad om behandlingsform, er ikke dette særlig interessant for omverden, så la oss vise oss bedre enn å gå ut i media med skyts rettet mot en annen behandlingsform, dette gjør oss useriøse.. 

I vår lille hverdag går det bra nå, vi er fremdeles så heldige å ha Prosjekt integrering, en flink NAV-kurator, en skjønn lege, en arbeidsplass som støtter og setter pris på, gode venner, familie, hunden, og en fin bolig. Når det gjelder økonomi, har vi en vei og gå, men det skal jeg komme inn på i neste innlegg…

Ha en fin dag mine venner 🙂

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Politikk og løfter.

Har de siste ukene observert kommentarer både i nyheter og på sosiale medier, ang politikernes valgløfter, og enkeltpersoners reaksjoner på disse. Mine umiddelbare tanker om dette er at det ser bedre ut for rusomsorgens fremtid, det bevilges mere penger, åpnes for dyktige private aktører osv. Men slik jeg ser det, det viktigste er at problemet blir satt fokus på, mange mener noe om det, og da blir ikke pasientgruppen tidd ihjel. Så lenge noen mener noe om det, på godt og vondt, blir ikke kampen vår lagt vekk i et arkivskap. Da er det vår plikt å belyse problemet for politikerne, de kan jo ikke ha førstehånds opplysninger om dette så lenge de ikke har vært i situasjonen selv, la oss opplyse de istedet for å kritisere, de er faktisk akkurat startet, de kan ikke fikse 8 år med nedtrapping av rusomsorgen på noen uker. Vi må gi de en sjanse til å lære og forstå hva de skal bevilge penger til, her har vi ett stort ansvar, og en stor oppgave. Synes det er vanskelig å lese kommentarer som: “de kommer vel ikke til å gjøre noe allikevel, det er bare valgflesk”. Ja, det er vi jo vant med, men vi kommer ingen vei med å resignere, vi må sende brev og mailer til politikerne og fortelle de hvor skoen trykker, få de til å innse at dette er ei stor pasientgruppe som har sine rettigheter, at det må skoleres personell som kan se på disse pasientene med nye øyne, med respekt. Det må bli ei faglig utfordring i det å behandle de tilbake til et normalt og verdig liv, vi ser at det er mulig for noen, men det må bli mulig for mange flere. Nå har vi flere dyktige politikere som er engasjert i denne kampen, la oss støtte de istedet for å kritisere de for hva de måtte finne på å gjøre i fremtiden. Men viktigst av alt mine venner, la oss fortelle de om vår kamp, det blir så mye lettere for politikerne å kjempe sammen med oss hvis de får fakta, innspill, forslag og annet fra oss som er midt i kampen. For sammen er vi faktisk dynamitt, og vi gir aldri opp!

Ha ei fin helg mine venner 🙂

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | 2 Comments

Støttepersoner

Siden jeg gikk rett fra begynnelsen og frem til nå, er det en del som må nevnes for at vi er kommet så langt. Vår tanke med å skrive dette, og dele det med dere alle, er jo i håp om at dere som har lignende problemer kanskje kan nyttiggjøre dere noen av våre erfaringer, samt at vi ønsker å vise at dette er ikke en tabu-sykdom.

Men for å klare denne vanskelige ferden, er det nødvendig å ha støttepersoner, og vi har vært kjempeheldige med våre.. Hva dere enn gjør i vanskelige situasjoner, ta imot hjelp og støtte når dere får tilbud om det, folk som kan avlaste og se på situasjonen med andre øyne.

Da det stormet som verst, da døgnet dreide seg om sykdom, søvnløshet og fortvilelse over manglende hjelp fra det offentlige helsevesen, tok våre venner grep. Tok han med på turer, snakket med han, hjalp han å finne løsninger på enkelte fastlåste tanker, tok han med på helgeturer, og lot han hjelpe til med lette oppgaver, slik at han følte seg betydningsfull igjen. Men det viktigste var at de viste han tillit nok til å passe hunden sin, den lille rare nydelige lille hunden som viste sin hengivenhet, som fikk oss til å le, og som trøsta om natta når det ble vanskelig. Denne hunden er veldig spesiell, klok, og utrolig søt ❤

De som mener at rusmisbrukere ikke skulle hatt dyr, bør kanskje lese seg litt opp om saken.

Dyrlege Nina Solvang sier dette: 

BETINGELSESLØS KJÆRLIGHET

“Det er noe spesielt å se forholdet mellom rusavhengige og deres kjæledyr. Jeg hører ofte at rusmisbrukere ikke burde ha dyr, og selvsagt er det noen ganger sant. Men når man over lengre tid  kan følge samspillet mellom rusmisbrukere og deres hunder eller katter, kan jeg ikke annet enn å tenke at det er vakkert.

Det er så deilig å se hvor mye en hund kan bety for et menneske! Et dyr som er glad i deg, uansett. Som ikke spør hvor du har vært, hva du har gjort og hvordan du kunne finne på noe så dumt, men som i stedet er like hoppende glad og viser deg sin betingelsesløse kjærlighet gang på gang – uavhengig av om du kom hjem som avtalt, eller gjorde som forventet.De menneskene som jeg har fått treffe minst en gang i året de siste fem årene, viser meg hva ekte kjærlighet mellom dyr og mennesker handler om.  Så godt som alle av dem jeg har hatt kontakt med, har det jeg vil kalle en god gammeldags “eventyrblanding”, og prioriterer mat til sin firbente bestevenn før de finner penger til å mette sin egen mage. De er sammen med dyret sitt i tykt og tynt. De er ganske enkelt bestevenner, og de holder hverandre oppe. Betingelsesløs og ekte kjærlighet.”

Denne artikkelen er en av mange om dette tema, det er bare å lese på nettet..

Når jeg nå ser tilbake på de siste to-tre åra, ser jeg hvor gode støttepersoner vi har hatt, familie, venner, kolleger, de sto sammen med oss, og det viktigste de gjorde, var å vise oss at de setter pris på vår sønn, at de har tro på han, DET utgjør en stor forskjell..

Så venner/støttepersoner samt denne lille hunden fortjener sitt eget innlegg på bloggen vår ❤

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , | Leave a comment

Integrering

Det skrives så mye negativt om tilbud til rusmisbrukere, har vel også følt vi har slåss mot vindmøller i møtet med det offentlige hjelpeapparat, men i dag vil jeg vise at det er mye positivt også. Ønsker å fortelle om en av de positive hjelpeinstanser, nemlig integreringsbasen.

Litt info om den:

Dette er et tilbud til rusavhengige som har vært til rusbehandling og trenger oppfølging.

Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Rus-Midt, NAV og  kommunen.

Søknad om opphold

Brukere blir henvist fra NAV eller Rus-Midt.
Det er krav om henvisning og individuell plan for å benytte seg av denne tjenesten.

Tiltaket skal gi oppfølging til personer fra 18 år og eldre som har vært i rusbehandling.

Begynner litt i “feil” ende her, da mye er skjedd før vi kom så langt, og mye måtte på plass før vi fikk dette tilbudet, men velger å ta dette nå, da den ansvarlige her har stått sammen med oss hele tiden, støtta, slåss for oss, vært der for oss, trøsta- og ikke minst-kommet med forslag til løsninger. Med handa på hjertet kan jeg si at hun har betydd et være eller ikke være for oss. For vi vet jo alle at det nytter ikke med alle slags gode tilbud hvis ikke de rette menneskene er i nøkkelstillinger der, som kan være engasjert i sitt arbeide, og som har ryggrad og ikke minst kunnskap til å hjelpe de som ber om hjelp. Og hjelp har vi virkelig fått..

Hun har tatt ansvaret med å kalle inn til ansvarsgruppemøter, være kontaktperson mellom alle i den gruppen, ha samtale med vår sønn til faste tider, og ellers når det har vært behov, støtte oss, hun svarer når vi ringer/mailer, er hun opptatt sender hun sms tilbake. Vi vet vel alle som har vært i slike situasjoner hvor vanskelig det er å få tak i de personer vi håper kan hjelpe oss, hvor fortvilt det er å ikke få svar på vår bønn om hjelp, få svar på spørsmål…her slipper vi det.

Dette er et tilbud som jeg virkelig håper skal fortsette, og at mange flere kan få hjelp der.

All honnør til integreringsbasen, hun som jobber der, og de som gjorde tilbudet mulig.

Takk fra et mammahjerte ❤

Posted in Uncategorized | Tagged , , | Leave a comment

Valgdag

Nevnte i mitt siste innlegg at jeg skulle beskrive noen viktige regler som omhandler vår sak, skal forsøke det nå. Den viktigste er Pasientrettighetsloven av 2.juli, 1999, der det står følgende: Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten.

Definisjon på en pasient er :  En person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfellet.

Definisjon på helsehjelp er: Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål som er utført av helsepersonell.

Definisjon på helsetjenesten er : primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten.

Det står også at pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan, noe som er et veldig godt hjelpemiddel for oss, da denne skal evalueres med jevne mellomrom, og hvis noe som er beskrevet der ikke er gjennomført, blir den som skulle ta seg av dette stilt til ansvar. Da får den det gjelder et forklaringsproblem overfor de andre instanser, og det ser ut til at dette er et effektiv virkemiddel.

Ansvarsgruppe: En gruppe personer som inneholder blant annet representanter fra NAV, kommunen, primærlege, spesialisthelsetjenesten, personen det gjelder og pårørende/venner. Det er varierende hvor ofte disse møtes, men det viktige er at de tiltak som blir bestemt der, blir evaluert på neste møte, og da må alle helst ha oppfylt sine plikter, dette er en ryddig måte å planlegge på.

For å summere disse lovene, viser det jo at rusmisbrukere er pasienter med de samme rettigheter som andre pasienter, så da gjelder det “bare” å snu tankegangen og holdningene hos helsepersonell overfor denne pasientgruppen. Har ingen fasit på hvordan vi skal gjøre det, men tror at mere åpenhet fra familiene til denne gruppen er en bra start. Det å være åpen om problemet vårt viser at alle familier kan bli rammet, i alle samfunnsklasser, blant de “vellykkede”, de rike, og ellers alle andre. Mange primærleger må også se på denne gruppen med andre øyne, ikke se de som de plagsomme pasientene, men som de som behøver mest hjelp og omsorg. Skulle det vise seg at de ikke er på vår side, bytt fastlege, gå inn på fastlegen.no og les hva andre pasienter har å si om sine erfaringer med de enkelte legene.

Tenker ofte på det som blir sagt om rusmisbrukere, de “kan for det selv”, de er svingdørspasienter, de er ofte skitne når de kommer til behandling. Hva da med de andre pasientene, feks de med KOLS, skal vi vegre oss for å hjelpe de hvis de røyker? Da kan de jo også for det selv? Hva med overvektige med høyt blodtrykk, kan de for det selv? Diabetespasienter, de spiser kanskje for mye sukker, kan de for det selv? Slik kan vi ramse opp livsstils-sykdommer, og kan etterhvert sitte igjen med ei lita gruppe pasienter som “fortjener” vår hjelp, er det slik vi vil ende opp? Da er det mange i alle samfunnslag som må klare seg uten helsehjelp i dette landet…

Setter dette kraftig på spissen for å forsøke å belyse dette, da tall viser at det i fjor døde ca 300 personer av overdose, og det blir sikkert ikke færre i år heller. Har vi virkelig råd til å miste så mange? Flere av disse er ungdommer, de fleste etterlater seg fortvilte og utslitte pårørende som ikke klarer å kjempe mere. Noen reiser seg opp og kjemper videre etter at deres datter/sønn/kjæreste er borte, all ære til de ❤

Var på en samling der vi mintes våre døde, da ble det sunget sangen:

Walk on through the wind
Walk on through the rain
Though your dreams be tossed and blown

Walk on walk on with hope in your heart
And you’ll never walk alone

Det er en nydelig sang som ofte blir brukt i rus-sammenheng, men den stemmer ikke helt, for vi går ofte alene på denne tunge veien, og det er helt unødvendig! I disse valg-tider ser vi at de fleste partier lover gull og grønne skoger og opprustning av rusomsorgen hvis de får komme til makten, og slik jeg ser det kan det vel ikke bli verre enn det som er nå, til tross for at kjennskap til rusproblem i familien burde være kjent opp til øverste hold. Jaja, nok om det, det er ikke valgkamp jeg skal føre her, men jeg er veldig spent på om de som vinner valget holder ord.

En ting er i alle fall sikkert, jeg kommer til å fortsette min kamp mot rus, og jeg gir meg ikke!

God valgdag til dere alle ❤

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , | 1 Comment